Om å presentere hverandre

Det første som slo meg under startsamlingen i PPU1, var det store antallet med studenter. Jeg fant raskt min plass langt bak i auditoriumet, anonymt og tilbaketrukket. Senere ble vi delt inn i mindre grupper. Else Snoen ledet oss gjennom en "bli kjent"-runde. Vi fikk blant annet oppleve det å skulle bli presentert av en medstudent. Deltakerne var ikke lengre en anonym gruppe. Den bestod av vidt forskjellige enkeltindivider med ulik bakgrunn.

Denne uka ledet jeg selv ei samling for nye nettstudenter fra Meløy, ingeniør yrkesveien via Høgskolen i Narvik. Mange har jobbet innenfor solcelleindustrien og opplever et behov for bedre skolering, ettersom disse arbeidsplassene nå har gått tapt. I utgangspunktet kunne jeg ta for gitt at mange av studentene kjente hverandre fra før. Jeg valgte likevel å teste ut deler av den "bli kjent"-metoden som Else Snoen hadde brukt på oss.

De nye ingeniørstudentene tok oppgaven seriøst. Under presentasjonsrunden var det som om de plutselig rettet seg litt mer opp. Det å skulle bli presentert av en annen har åpenbart en positiv effekt. Man får fram en større stolthet enn det de fleste av oss greier å få fram på egen hånd. "Bli kjent"-runden ga et bedre grunnlag for å kunne jobbe videre sammen.