Den profesjonelle læreren - et supermenneske?

Den profesjonelle læreren er, i følge læreboka (La Stå! side 32):

• en trygg og god klasseleder
• en som behersker sitt fag
• en som er god til å gi tilbakemeldinger
• en som griper inn i konflikter
• flink til å forklare
• alltid godt forberedt
• god til å improvisere
• en som evaluerer skoledagen fortløpende
• en som engasjerer seg i skoledebatten
• en som oppdaterer seg på nyere forskning
• en som fremstår med selstendige meninger
• kompetent til å ta egne valg
• en som begrunner sine valg
• et klokt menneske!

Finnes dette fantastiske mennesket i virkeligheten? Neppe, men det er jo greit å ha noe og strekke seg etter.

Til daglig treffer jeg de som har fått det ærefulle oppdraget å undervise mine barn. Disse lærerne er mine hverdagshelter. De er selv småbarnsforeldre og gjør så godt de kan for å få den ene dagen til å henge i hop med den neste. For meg er det betryggende å se at de fremstår som helt normale mennesker. Så får det heller være at de kanskje ikke er 100 % oppdatert innen forskning. Viktigst av alt mener jeg er evnen til å vise omsorg for enkeltindividet. Kanskje noe som burde ha hørt inn under det å være en profesjonell lærer?

Om å presentere hverandre

Det første som slo meg under startsamlingen i PPU1, var det store antallet med studenter. Jeg fant raskt min plass langt bak i auditoriumet, anonymt og tilbaketrukket. Senere ble vi delt inn i mindre grupper. Else Snoen ledet oss gjennom en "bli kjent"-runde. Vi fikk blant annet oppleve det å skulle bli presentert av en medstudent. Deltakerne var ikke lengre en anonym gruppe. Den bestod av vidt forskjellige enkeltindivider med ulik bakgrunn.

Denne uka ledet jeg selv ei samling for nye nettstudenter fra Meløy, ingeniør yrkesveien via Høgskolen i Narvik. Mange har jobbet innenfor solcelleindustrien og opplever et behov for bedre skolering, ettersom disse arbeidsplassene nå har gått tapt. I utgangspunktet kunne jeg ta for gitt at mange av studentene kjente hverandre fra før. Jeg valgte likevel å teste ut deler av den "bli kjent"-metoden som Else Snoen hadde brukt på oss.

De nye ingeniørstudentene tok oppgaven seriøst. Under presentasjonsrunden var det som om de plutselig rettet seg litt mer opp. Det å skulle bli presentert av en annen har åpenbart en positiv effekt. Man får fram en større stolthet enn det de fleste av oss greier å få fram på egen hånd. "Bli kjent"-runden ga et bedre grunnlag for å kunne jobbe videre sammen.

Min første blogg

Så har jeg tatt det store steget, nå har også jeg blitt BLOGGER. Hvor skal dette ende?